Reduser tap på ubetalte fakturaer – 7 konkrete tiltak

Omfanget av problemet

Ubetalte fakturaer er en av de største økonomiske utfordringene for norske små og mellomstore bedrifter. Ifølge bransjetall tapte norske bedrifter anslagsvis 6–8 milliarder kroner på misligholdte fordringer i 2025. For den enkelte bedrift kan dette utgjøre forskjellen mellom overskudd og underskudd.

Problemet er størst blant bedrifter som selger på kreditt – det vil si at kunden mottar varen eller tjenesten før betalingen skjer. Dette gjelder de fleste B2B-relasjoner og en voksende andel B2C-transaksjoner. Uten systematisk oppfølging ender en betydelig andel av disse fordringene som tap.

Den gode nyheten er at de fleste tap kan forebygges. Ved å implementere de syv tiltakene i denne guiden kan du drastisk redusere andelen ubetalte fakturaer og sikre bedre kontantstrøm.

Statistikk viser at sjansen for å få betalt en faktura synker dramatisk med tiden: etter 30 dager etter forfall er sannsynligheten for full betaling rundt 90 %, etter 60 dager 70 %, og etter 90 dager kun 50 %. Rask handling er avgjørende.

1. Kredittsjekk før du gir kreditt

Det beste tapet er det som aldri oppstår. Ved å gjøre en enkel kredittsjekk før du inngår en avtale eller sender en vare på kreditt, kan du identifisere kunder med betalingsanmerkninger eller svak økonomi – og tilpasse vilkårene deretter.

En kredittsjekk trenger ikke å være komplisert. For bedriftskunder kan du sjekke nøkkeltall som soliditet, likviditetsgrad og betalingshistorikk via tjenester som Proff, Bisnode eller Creditsafe. For privatpersoner gjelder strengere regler for personvern, men du kan kreve forskuddsbetaling eller kortbetaling for nye kunder.

• Sett en kredittgrense basert på kundens kredittscore
• Krev forskuddsbetaling for nye kunder uten etablert betalingshistorikk
• Revurder kredittgrenser jevnlig basert på betalingsatferd

2. Tydelige betalingsvilkår og forfallsdatoer

Mange betalingsforsinkelser skyldes rett og slett uklarhet. Kunden vet ikke nøyaktig når de skal betale, eller vilkårene er begravd i liten skrift. Klare betalingsvilkår reduserer misforståelser og gir deg et bedre grunnlag for oppfølging.

• Bruk alltid en tydelig forfallsdato – unngå vage formuleringer som «netto 30 dager»
• Kommuniser betalingsvilkår skriftlig før du leverer varen eller tjenesten
• Inkluder informasjon om forsinkelsesrente og purregebyr i fakturaen
• Vurder kortere betalingsfrister – 14 dager er vanligere enn 30 dager for SMB-er

Bedrifter som reduserer betalingsfristen fra 30 til 14 dager opplever typisk 15–20 % raskere innbetaling – uten nevneverdig negativ effekt på kunderelasjonen.

3. Tilby flere betalingsmetoder

Jo enklere det er å betale, jo raskere betaler kunden. Ved å tilby flere betalingsalternativer – spesielt digitale metoder som Vipps – fjerner du friksjon i betalingsprosessen.

Vipps-faktura er et spesielt effektivt virkemiddel for norske bedrifter. Kunden mottar fakturaen direkte i Vipps-appen og kan betale med to klikk. Erfaringstall viser at Vipps-fakturaer betales i gjennomsnitt 5 dager raskere enn tradisjonelle e-postfakturaer, og betalingsgraden er 8–12 prosentpoeng høyere.

• Vipps: Norges mest brukte betalingsapp – øker betalingsgraden merkbart
• Kortbetaling: Lenke til betalingsside direkte fra fakturaen
• eFaktura: Automatisk betaling via nettbank
• Avtalegiro: Fast trekk for gjentakende betalinger

4. Automatiske påminnelser før forfall

Mange fakturaer betales sent fordi kunden ganske enkelt glemmer det. En vennlig påminnelse 2–3 dager før forfallsdato kan redusere forsinkede betalinger med opptil 30 %. Dette er ikke en purring – det er en servicemelding som kunden setter pris på.

Påminnelsen bør være kort og vennlig, og inneholde beløp, forfallsdato og en enkel betalingslenke. De fleste moderne faktureringssystemer støtter automatiske påminnelser som kan settes opp én gang og deretter kjøre av seg selv.

En anbefalt påminnelsesflyt ser slik ut:

1. 3 dager før forfall: Vennlig påminnelse via SMS eller e-post
2. På forfallsdato: Kort melding om at betalingsfristen utløper i dag
3. 3 dager etter forfall: Første oppfølging – «Vi ser at fakturaen ikke er betalt ennå»

5. Rask oppfølging etter forfall

Når en faktura passerer forfallsdato, er det kritisk å følge opp raskt – helst innen 14 dager. Hver dag som går uten oppfølging reduserer sannsynligheten for betaling. Mange bedrifter venter for lenge, enten fordi de ikke har kapasitet eller fordi de er redde for å skade kunderelasjonen.

Effektiv oppfølging etter forfall bør være strukturert og konsekvent:

• Dag 1–7 etter forfall: Send en vennlig purring med oppdatert betalingsinformasjon. Mange forsinkelser skyldes praktiske årsaker som kan løses enkelt.
• Dag 8–14 etter forfall: Send en mer formell purring med purregebyr (maks 70 kr for forbrukere). Opplys om at forsinkelsesrente vil bli beregnet.
• Dag 15–28 etter forfall: Siste purring før inkassovarsel. Vurder å ringe kunden for å avklare situasjonen.
• Dag 28+: Send inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist. Etter dette kan kravet sendes til inkasso eller egeninkasso.

6. Tilby nedbetalingsplaner

Noen ganger er kunden villig til å betale, men har ikke likviditet til å betale hele beløpet på en gang. I slike tilfeller er en nedbetalingsplan et langt bedre alternativ enn å avskrive kravet. Du får betalt – bare over lengre tid.

En god nedbetalingsplan bør:

• Være skriftlig avtalt mellom partene
• Ha klare terminer og beløp for hver avdrag
• Inkludere forsinkelsesrente på det utestående beløpet
• Definere konsekvenser ved brudd på avtalen (f.eks. at hele beløpet forfaller umiddelbart)

For større beløp (typisk over 10 000 kr) kan nedbetalingsplaner være spesielt effektive. Mange kunder som ellers ville blitt avskrevet, klarer å betale ned gjelden når den deles opp i håndterbare avdrag.

7. Bruk egeninkasso i stedet for å avskrive

Mange bedrifter velger å avskrive ubetalte fakturaer i stedet for å sende dem til inkasso, fordi de oppfatter inkassobyrå som dyrt eller uforholdsmessig. Men visste du at du kan drive inkasso selv? Egeninkasso gir deg kontroll over prosessen, sparer byrå-honoraret og lar deg beholde kunderelasjonen.

Med egeninkasso kan du:

• Sende inkassovarsel med 14 dagers betalingsfrist (lovpålagt)
• Sende betalingsoppfordring med 14 dagers frist
• Beregne forsinkelsesrente og inkassosalær etter gjeldende satser
• Sende kravet til forliksrådet eller namsmannen ved manglende betaling

Moderne faktureringssystemer, som Invoyo, kan automatisere hele egeninkassoprosessen – fra inkassovarsel til betalingsoppfordring – slik at du får betalt uten manuelt arbeid.

Kostnaden ved å gjøre ingenting

Mange bedrifter undervurderer den reelle kostnaden av ubetalte fakturaer. Tabellen under viser den kumulative effekten av ulike tapsnivåer for en bedrift med 5 millioner kroner i årlig omsetning:

* Ved 10 % driftsmargin må du selge 10x tapte beløp for å kompensere. Det er nesten alltid billigere å forebygge og drive inn utestående krav enn å erstatte tapt omsetning med nye kunder.

Tidlige varseltegn på betalingsproblemer

Ved å følge med på tidlige varseltegn kan du ta grep før situasjonen eskalerer. Hold øye med disse signalene:

• Gradvis forsinkelse: Kunden som tidligere betalte på tid, begynner å betale stadig senere. En faktura som betales 5 dager for sent, deretter 10, deretter 20, er et tydelig varseltegn.
• Delvise betalinger: Kunden betaler deler av fakturabeløpet og ber om utsettelse på resten. Dette kan indikere likviditetsproblemer.
• Unngår kontakt: Kunden svarer ikke på e-post eller telefon etter at faktura er sendt. Mangel på kommunikasjon er et alvorlig varseltegn.
• Hyppige tvister: Kunden bestrider fakturaer oftere enn normalt, noen ganger med svake begrunnelser. Dette kan være en forsinkelsestaktikk.
• Endringer i bestillingsmønster: Store, plutselige endringer i bestillingsvolum – enten kraftig økning (som kan indikere at de mister andre leverandører) eller kraftig nedgang.
• Negative kredittsignaler: Betalingsanmerkninger, nedgradering av kredittscore eller negativ omtale i bransjemedia.

Når du oppdager ett eller flere av disse tegnene, bør du revurdere kundens kredittgrense, korte inn betalingsfristen, eller kreve forskuddsbetaling for fremtidige leveranser.

Forebygging er alltid billigere enn inndriving. En time brukt på kredittsjekk og risikovurdering kan spare deg for titusener i tapte fordringer.